Historie

Når historien om Hvaler Arbeiderparti skal beskrives, la oss ta steget tilbake til midten av 1890-tallet. «Godt fjell» er funnet flere steder på Hvaler. Ikke minst peker steder som Sand og Dypedal seg ut med en type granitt som ser ut til å gi muligheter for produksjon og eksport av gate- og kantsten til mange land både i Europa og Sør-Amerika

«Ja her kan det bli god produksjon, arbeid og fortjeneste i mange år» forteller stenrederen fra firmaet Fredrikstad Stenindustri A/S som leier strandområdene, «områder som ikke tjener til annet enn beitemarker for en og annen sau”, som rederen uttrykker det.

Fra Bohuslän, Torsnes og Halden kommer det stenhoggere som ønsker å hogge sten for det daglige brød. I overfylte brakker på Skjeldsbu, Flinkeløkka og Sand stuer de seg sammen. Mange har koner og barn med. Trangboddhet til tross – Det er oppgangstid på Hvaler og Spjærøy er sentrum for den industrien som nå vokser fram. På Dypedal bidrar stenhoggerne til at det er blitt bygget ny kirke 1891. Stenen henter de fra nærområdet i Lindalen.

Stenrederne i Fredrikstad Stenindustri AS er harde i forhandlingene med det nystiftede Norsk Stenhuggerforbund En dag kommer meldingen om at rederen har gitt beskjed om 10 % nedslag i lønna. Da kvelden kommer stuer 30 mann seg sammen til møte i smia på Dypedal. Flere må stå ute der november regnet pisker inn fra nordøst. Alle vil de høre appellen til den svenske agitatoren sterkt påvirket av den syndikalistiske bevegelsen, (Sveriges Arbetares Sentralorganisasjon SAC) i Bohuslän og med mange års erfaring bak seg som stenhogger i Bovaldstrand.

Hold ut er hans budskap, ”samhold og styrke er vårt våpen” – ”sammen skal vi skape et sosialistisk samfunn uten klasser og hierarki». Da kvelden er omme er konklusjonen klar. Stenhoggerne går til streik. Det blir flere møter i smiene både på Dypedal, Sand og på Skjelsbu.

Kampen for det daglige brød blir en hard kamp, men nå har også en ny tanke blitt reist, ja nettopp av Spjærøy Stenhuggerforening. «Vi trenger et hus, et hus der vi ikke er splittet, men kan samles i kampen mot stenrederne». Ved Iddefjorden har stenhuggerne allerede fått reist et Folkets Hus. Nå er det vår tur. Tomt blir skaffet på Oppdal på Spjærøy. Penger blir samlet inn og i august 1898 står Folkets Hus klart for å bli åpnet. Det er fest til den tidlige morgen. 1898 er også året da vi ser andre spirer til det demokratiet vi i dag verner om – Alminnelig stemmerett for menn innføres,

Folkets Hus på Spjærøy ble raskt et samlingssted for det som skulle bli en av datidens sterkeste faglige sammenslutninger, Hvaler Stenhuggeriers Arbeiderforening underlagt Norsk Stenhuggerforbund.Når jeg vektlegger dette med stenindustrien på Hvaler og etableringen av Folkets Hus i forbindelse med Arbeiderpartiets historie, så er det nettopp fordi «husets historie og partiets historie er uløselig knyttet til hverandre.Seks år senere, søndag 20 mars 1904 blir Hvaler Arbeiderparti stiftet etter initiativ fra styret i Folkets Hus. Innmelding i Det Norske Arbeiderparti (stiftet 21. august 1887 i Arendal) skjer allerede 1. juni samme år. Det var en rekke organisasjoner som var knyttet til Folkets Hus, en av de kanskje aller viktigste var Arbeiderpartiets kvinneforening, som ble stiftet i 1909.  I 1911 blir så Socialdemokratiske Ungdomslaget dannet etter initiativ fra Hvaler Arbeiderparti. (refr. Kathrine Sandstrøm).

I 1907 hadde partiet 37 medlemmer, og ved inngangen til 1911 fortelles det om 124 medlemmer.Kjernen i denne dannelsen og stadig voksende virksomheten var medlemmenes bakgrunn og forbindelse til stenindustrien. Stifterne av partiet var i hovedvekt stenhoggere, medlemmene i kvinneforeningen koner, døtre eller andre kvinner i nær relasjon til stenhoggerne

Deltagelse i det lokalpolitiske liv

Det er i en tid med store omveltninger både internasjonalt og i det norske samfunnet at Hvaler Arbeiderparti blir stiftet. Allerede året etter stiftelsen, i 1905, blir unionen med Sverige oppløst og krig truer. Forflytter vi oss noen år fram til 1914, bryter 1. verdenskrig ut og allerede tre år senere  starter den russiske revolusjonen og dannelsen av det kommunistiske partiet som også skulle komme til å «rive og slite» i den sosialistiske bevegelsen i Norge.  Med utbruddet av 1. verdenskrig faller også bunnen ut av markedet for sten fra Østfold til internasjonale markeder. Massearbeidsløshet er et faktum.

Tilbake på Hvaler går stenhoggerne og ungsosialistene i de første 1. maitogene og skremmer «vettet av» det konservative Hvaler. Paroler som «ned med rusdrikken, tronen, alteret, sværdet og pengevesenet» skaper ikke bare undring, men også frykt i det til dels sterkt religiøse og konservative Hvaler som så langt har hatt to partier å forholde seg til, Venstre og Høyre

Ved kommunevalget i 1913, det først der Hvaler Arbeiderparti stiller til valg, sammen med Venstre og Høyre, får partiet valgt inn en representant, stenhoggeren Andreas Andersen fra Sand. Grunnet sykdom møter aldri Andersen i herredstyret, men varamannen, stenhoggeren og den politiske agitatoren Claus Emil Wallstrøm fra Ødegården kommer inn.  

Valget i 1913 er for øvrig et historisk valg all den stund den første kvinnen får plass i Hvaler herredstyre i det som er det første valget der kvinner har stemmerett. Det er Torine Madsen fra Venstre (Carl Erik Madsens bestemor) som fikk denne historiske plassen. Det er først ved valget i 1945 at kvinner igjen ble valgt inn i herredsstyret på Hvaler, en av disse er Johanna Skarpeid som ble valgt inn på Arbeiderpartiets liste.

Hva var det så som dominerte den politiske debatten på Hvaler i mellomkrigstiden. Stikkordene er bedre sosiale ordninger for de mange arbeidsledige, den stadig økende fraflyttingen, behovet for strømforsyning til øyene og behovet for veiforbindelse til fastlandet er «tunge saker». Hvem som først lanserte denne tanken om «fastlandsvei» er det tvil om, men tidligere ordfører Otto Reff (A), som skrev boka «Hvalerveien» i 1989, nevner tre navn; Emil Wallstrøm, Anker Olsen og Alf Hultmann (ordfører i perioden 1963 – 64) sentrale personligheter i Arbeiderpartiet før og etter krigen.

Gjenoppbygging og vekst for Arbeiderpartiet nasjonalt og lokalt.

I 1945 ble det holdt valg både til Storting og kommunestyrer (herredsstyrer). Ved stortingsvalget fikk Arbeiderpartiet rent flertall med Einar Gerhardsen som statsminister. Også på Hvaler gjør partiet et godt valg til herredsstyret med sju innvalgte, blant dem tidligere nevnte Johanna Skarpeid og seks menn, blant dem den tidligere stenhoggerformannen Anker Olsen, ordfører gjennom flere perioder. Det som virkelig er blitt kalt Arbeiderpartiets storhetstid har startet. «Ørnen» blant norske partier har lettet!

Tre år etter fredsslutningen i 1945 er det elektrisk lys i lampene, i alle fall i en del hjem på Hvaler. Bokstavelig er dette et synlig tegn på at det går mot lysere tider selv om fraflyttingen fra øysamfunnet til industrien i byen fortsatt skaper stor bekymring i de politiske partiene. Folketallet faller dramatisk mot et bunnivå i 1971, mens antallet hytter mer enn tidobles fra 1945 (ca.400) til byggestoppen på hytter innføres i 1976 (rundt 4200)

Nasjonalt er fredsslutningen og valgene etter krigen starten på Arbeiderpartiet «gullalder» i Norsk politikk. I hele perioden 1945 til 1963, er det Arbeiderpartiet med Einar Gerhardsen og Oscar Torp (1951 – 1955), som har statsministeren. Det er i denne perioden at velferdssystemet vi nyter godt av i dag, får sine grunnstener lagt. Ikke minst gjelder dette arbeidet til daværende helse- og sosialminister Gudmund Harlem (Gros far) som arkitekten bak en universell folketrygd, et heldekkende system som skulle avløse de tallrike eksisterende spesialordninger ved sykdom og sosiale problemer. I tillegg kommer en rekke utvidelser i sentralt lovverk som ferieloven 1947 og arbeidervernloven i 1956, lovverk som bidrar til å bedre og sikre vernet for norske arbeidsfolk.

Dette omfattende nasjonale arbeidet for å bygge velferdsstaten, ledet an av regjeringer utgått fra Arbeiderpartiet, i nært samarbeid med LO, bidro selvsagt også til å styrke partiets lokale arbeid og allerede ved valget i 1945 får Arbeiderpartiet valgt inn sju representanter, derav en kvinne. Stenhoggerformann Anker Olsen fra Sand, som en av disse, skulle komme til å bli en dominerende ordfører i til sammen 13 år, og som nøt stor respekt også på borgerlig side. I tillegg innehadde Alf Hultmann ordførerrollen i to år. Sentralt på dagsorden i de to - tre tiårene etter krigen finner vi bla følgende saker:

* Videre elektrifisering av øyene* Samferdselssaker med ferge til Tangen (1959), oppstart på bygging av fastlandsveien (slutten av 5o-tallet) og ny bro over Skjelsbosundet (1964)* Fraflytting - sosiale og økonomiske konsekvenser av detteEn eksplosiv vekst i hyttebyggingen – behovet for stopp i hyttebyggingen* Lønnsaken – konflikten mellom lærer Bjarne Lønn på Asmaløy og en gruppe foreldre som varte i hele 12 år.* Sentralisering av skolene og nedleggelse av grendeskolene. Floren skole (1967) og Åttekanten skole i (1968) erstatter en rekke grendeskolerInnføring av ny renovasjonsordning* Vern og oppkjøp (servituttavtaler) av strandsonen med Oslofjordens Friluftsråd som aktør.

Bildet som tegner seg av de første ti-årene etter krigen er at det i stor grad var enighet mellom de to dominerende grupperingene, Arbeiderpartiet og Høyre, om de sentrale politiske sakene på Hvaler. Krf har også sine tilhengere i etterkrigstiden, men med unntak av en kort periode på 80-tallet, der Torleif Kristiansen (Krf) var ordfører (1986 – 89), er hele etterkrigstiden delt mellom Høyre og Arbeiderpartiet inntil Fremskrittspartiet bryter denne rekken så sent som i 2007.

70-tallet det store endrings-tiåret

I 1910 ble det registrert rundt 4100 innbyggere på Hvaler., et tall som var redusert til rundt 2700 i 1971. Med utbygging av bruene og fastlandsveien snur dette bildet og befolkningstallet viser igjen en stigende kurve. Samtidig er 70-årene det tiåret da det må tenkes nytt i eldreomsorgen med etablering av nytt eldresenter på Dypedalsåsen, er det nødvendig å sette på bremsene og si nei til flere hytter, noe som krevde mye av både politikere og administrasjonen på Hvaler da mange følte seg snytt fordi tomter nå ikke kunne bygges ut.

Det er også i dette ti-året at det innføres ny renovasjonsordning i øykommunen som skal gir stor og intens debatt. Det er ved slutten av dette tiåret, i 1979 at Arbeiderpartiets Trond Bankerød blir ordfører, en posisjon han har fram til 1983, vel inne i et tiår med utbyggingen av Rødsfeltet på Asmaløy og etablering av ny skole i området. Det er også på 80-tallet at spørsmålet om bro eller tunell for alvor kommer på bordet med stor debatt og engasjement for ulike løsninger. Sentralt i denne debatten, og med en egen bok om temaet («Hvalerveien»), står Arbeiderpartiets ordfører Otto Reff (1983 – 1986). Reff var i sin tid redaksjonssekretær i Demokraten og en av stifterne av idrettslaget Stjenern før han flyttet tilbake og ble kontorsjef (rådmann) på Hvaler og ordfører i 1983 til 1986. 

Villy Olsen også han fra Arbeiderpartiet får to år som ordfører fra 1989 til 1991. Dette i en periode han deler med Torleif Kristiansen fra Krf. Det er i denne perioden Hvalertunellen blir ferdigstilt med åpning 2. oktober 1989.

90-årene og begynnelsen av 2000-tallet, fram til 2003, da Arbeiderpartiet igjen får ordføreren, har borgerlig flertall med ordførere fra Høyre. I tillegg til at dette er en utfordrende tid med harde fronter rundt plassering av bommen for finansiering av tunellutbyggingen, er skolesaken med spørsmålet om en felles u-skole et tema som rir Arbeiderpartiet. Spørsmålet om omleggingen av vann og avløpssystemet til et fulldekkende kommunalt system i samarbeid med Fredrikstad kommune, engasjerer også mange. Det er imidlertid skolesaken som virkelig skaper splid i partiet og våren 1997 melder 25 medlemmer seg ut og danner gruppa «Sosialdemokratisk Forum». Når avstemningen er gjennomført og stemmene telt, blir det ikke flertall for en endring av skolestrukturen, som med det blir beholdt. Det skulle gå åtte år før Arbeiderpartiet igjen tok grep om saken og gjennomførte en overmoden strukturendring. 

I et «rødgrønt» fellesskap med SV og SP går Arbeiderpartiet til valg i 2003 med Paul Henriksen som ordførerkandidat. Partiene har på forhånd lagt et felles grunnlag som går hjem hos Hvalers velgere og partiet får et valgresultat på 31,2%, det beste på flere ti-år. Gode valg gjør også SV og SP, Arbeiderpartiet er igjen i posisjon. Fireårsperioden går med til mange store oppgaver, blant bl.a. opprydding i økonomien med store akkumulerte underskudd (ut av Robek-registeret) og flertall for  avvikling av tre små u-skoler med samling om en felles Ungdomsskole på Rød. Sist, men ikke minst – Hvaler Arbeiderparti ledet an i arbeidet med å opprette Nasjonalparken Ytre Hvaler. Det er verdt å merke seg at i begge disse store sakene var preget av godt politisk arbeid fra Arbeiderpartiet for å sikre flertall på vegne av Hvalersamfunnet. Arbeidet i denne perioden er imidlertid også preget av intern strid og splid, først og fremst knyttet til skolesaken der det kommer flere utmeldelser og overgang til et annet parti.

Ved valget i 2007 gjør Arbeiderpartiet med Paul Henriksen som ordførerkandidat igjen et godt valg og får 33,7% av stemmene. Selv med økning i oppslutning i forhold til valget i 2003 gir ikke dette grunnlag for å få ordføreren da samarbeidspartiene SV og SP taper støtte. Det er nå duket for tre perioder med borgerlig flertall med ordfører Eivind Borge Frp og støtte fra Høyre.

Foran valget i 2011 er det uenighet rundt hvem partiet ønsker som ordfører kandidat. Dette bl.a. på grunn av Paul Henriksens utsagn om nødvendigheten av eiendomsskatt samt engasjementet for å bygget ut fiskerihavna i Utgårdskilen til en regional fiskerihavn i tråd med Nasjonal Transportplan. Henriksen taper nominasjonskampen med en stemme og Anne May Sandvik Olsen velges til partiets ordførerkandidat. Ved valget i 2011 får partiet 28,2 % av stemmene, en tilbakegang på 5,5%. Fremskrittspartiet tar over og Henriksen forlater politikken.

En ny tid med endring?

Med en strofe fra Bob Dylands sang fra 1964 The Times They Are a-Changin', eller i norsk utgave «Ei ny tid er i emning», kan vi håpe og tro at det nå er på gang en politisk endring både lokalt og nasjonalt til fordel for Arbeiderpartiet. Lokalt har vi allerede fått dette bekreftet gjennom partiets meget gode lokalvalg i 2019 med hele 36% av stemmene, et valgresultat som åpnet for Mona Vauger som den første kvinnen som har innehatt dette politiske ledervervet på Hvaler. Vi fikk også for første gang i historien kvinnelig utvalgsleder, i et hovedutvalg, da Merete Pedersen ble valgt til leder av Utvalg for plan- og byggesaker.En altfor lang periode med Fremskrittspartiets Eivind Borge (12 år) i ordførerstolen var bragt til ende.

Da krysser vi fingrene for at Arbeiderpartiet følger opp Hvaler Arbeiderpartis gode valgresultat fra 2019 og at Jonas Gahr Støre blir statsminister ved valget i september 2021.

Originalt skrevet 04.05.21 av Paul Henriksen, tilpasset/utvilket videre av HAP webredaksjon.Tilrettelagt for web av Johnny BaardsenReferanser:Sten – En historie om stenhoggingen på Hvaler, Ulf HjardarLokalhistorisk oppslagsbok, Ulf HjardarHavet var leveveien (Bygdebok),  Inger JensenHvaler, en samtidshistorie (Bygdebok), Åsmund Svendsen)